Leksjon 10. Lovsangslederskolen

Forskjellige utrykksmåter - å "gjøre det du synger"

Publisert: 11.11.2008 fra Rickard Sundstrøm/ crossnet.se

Bruker du å tenke gjennom hva lovsangene du bruker handler om? For en stor forskjell det gjør når man "tar inn sangene i hjertet", isteden for å bare dra en låt. Å GJØRE det du synger er hele poenget. Om vi skal være ærlige , er det vel noen ganger på grensen til det komiske når en fullsatt kirke sitter på baken og synger: "Jeg bøyer meg ned ved foten av ditt kors", eller " Jeg vil løfte mine hender, jeg vil bøye mine knær", - og sitter med hendene dypt i lommen.   Vil du være en troverdig og ekte lovsangsleder? Trodde vel det! Her er ukens tips: Gjør det du synger! Vær et eksempel for de du leder i lovsang og gjør det sangene handler om. Gjennom at du som leder lovsang gjør det du synger, vil flere følge ditt eksempel og mer frihet skapes, mer utrykksfull lovsang fødes. Men hvorfor kan man ikke bare få sitte der og småsove i benken? Må alle hoppe eller bøye kne eller løfte sine hender? Godt spørsmål, og la meg for tydelighetens skyld si at du er fri til å gjøre akkurat som du vil! Men bibelen har et stort spekter av variasjon av utrykk i tilbedelsen. Bibelen oppfordrer deg til å tilbe Gud på mange måter. Det finnes i skriften tydelig belegg for å rope høyt, danse, løfte hender, stå innfor Herren, bøye seg ned, ligge langflat eller juble. Eller være rolig og stille, vente på Herren og ikke løfte en finger. Lovsang er ikke på en måte, lovsang er på alle mulige måter, og hvem er vi til å mene "Det der passer ikke meg, de der utrykksmåtene liker ikke jeg. For jeg er den stille typen, eller jeg er litt mer i farta for den der stille lovsangen - jeg liker ikke den typen lovprisning" Hallo , for hvem gjør vi dette? Lovsang og tilbedelse er ikke for din skyld, bare så du vet det....Det er for Guds skyld, og hvis han leder oss inn i stillhet, da vil ikke jeg hoppe rundt. Men om han lokker oss til lovprisning og høye rop, hvem er jeg som er stille? Lovsang er for Guds skyld og utrykksmåtene vi bruker skulle variere mye mer enn de gjør. Å løfte hender,for eksempel. Det fins et hebraisk ord, "yadah", som kan oversettes med " å slå ut med hendene, å gi takk, å takke. Løftede hender i lovsangen er ikke for de mest gira i kirken din, det er helt enkelt et utrykk for takknemlighet. Man sier takk gjennom å løfte sine hender, ja, man kan stå stille med løftede hender og ditt kroppspråk roper ut: "Takk Gud, for din kjærlighet!" Mitt tips til deg som ikke har tenkt så mye på dette "å gjøre det du synger": Neste gang du leder lovsang, gjør det du synger: Løft dine hender, bøy dine knær og se hva som skjer! Det er nemlig en stor sjangs for at du tilfeldigvis blir enda mer frigjort i din oppgave! God bless!