Jeg har vanligvis ikke så lett for å svette, men puh, i dag har jeg svettet!! Og det er ikke på grunn av sol og varme... (hadde det bare vært så vel)

Vi bestemte oss for å ta bussen til Vejle i regnværet. Vi hadde sett i en brosjyre at der skulle være litt å finne på. Bla et kjøpesenter (gøy for meg) og et slags teknisk museum (gøy for mannen og barna) 

Vi fant ut at bussen skulle gå 12.39 fra lalandia- området... Jah så vi gikk til lalandia vi da.. Men der var ingen busstopp.. Inn til informasjonen (springende) for å vite hvor vi skulle stille oss opp. Ut igjen med et slags kart i ene hånden, vognen i andre, Henrik med de to største barna. Slik flagret vi langs veiene ved lalandia, i pissregn.. Ikke et eneste busstopp i sikte.. 

Full guffe, nå var klokken 12.40, og der kommer bussen, glir langs vår joggende familie. Panikken lyser i øynene. Henrik gir gass og humper fort framover i samme hastighet som bussen. 

DER var et busstopp! Henrik sikrer seg at bussen venter slik at resten av den våte familien får komme med.

Sittende på bussen, våt i pannen,  i håret og en klissvåt rygg, håper jeg at Vejle har noe bra å by på slik at denne våte og stressende joggeturen var verdt strevet.

Eneste som ikke bærer noe særlig preg av rushet, er Lotta. Hun koser seg i bagen sin hun, like før hun sovner. Da tenker jeg bare; 
FY så deilig å være baby!!!

Svett hilsen fra Danmark*