Er du begeistret for Gud?

Det som står i dette innlegget er hentet fra det Adrian Westbrook fra Agapekirka snakket om på et lovsangsseminar 28.mars 2012, på Sula Frikirke. Jeg syns det var et veldig bra seminar, og ønsker å dele det slik at flere kan få det med seg. :)

Det er kraft i åpenbaringen av lovsang. Til mer det går opp for deg hva lovsangen betyr, til større forståelse får du for lovsang, og til mer vil du se den kraften som ligger i Lovsangen. Du vil kunne se det fra et nytt perspektiv. Du kan sammenligne det litt med matematikk; når det går opp et lys, det åpenbarer seg for deg hvordan regnestykket skal løses. Da vil forståelsen bli større for hva det er du holder på med.
Lovprisning og tilbedelse gir vi til Gud, men det er også til vår fordel, det bygger oss opp og gir velsignelse tilbake. Slik kjenner vi det gjerne når vi gir en gave til noen. Vi gir, og vi gleder oss over å gi, og vi får tilbake, i form av glede eller klemmer. Vi gir og får.
Salme 150:
Halleluja!
Lovsyng Gud i hans helligdom!
Lov ham i hans mektige hvelving.
          Lov ham for hans storverk.
Lov ham for hans store velde.
          Lov ham med gjallende horn.
Lov ham med harpe og lyre.
          Lov ham med trommer og dans.
Lov ham med strengespill og fløyte.
          Lov ham til tonende symbaler.
Lov ham med rungende symbaler!
          Alt som har ånde, skal love Herren.
Halleluja!

Å love ham, blir gjentatt mange ganger i dette verset. På Hebraisk betyr ordet Lov- å feire med høy røst, ¨tale vilt begeistret om ham!

Har vi engasjement? Er vi begeistret for Gud? Viser vi det?

En klassisk sammenligning er fotball. "Stormen", og andre ÅFK supportere er vilt begeistret, og viser stort engasjement for fotballklubben. De tilber og priser den. Det er en dyp lengsel etter å tilbe noe, som får utløp. Tilbedelsen, begeistringen som Gud skulle hatt.

 

Og hvordan er det med oss kristne? Viser vi like stor begeistring for Gud som vi gjør for f.eks. ÅFK? Tør vi å feire Gud med høy røst i kirken?

Det er en god grunn til å starte Gudstjenesten med raske, muntre sanger, som minner oss, og minner hverandre om å tilbe Gud, å vise ham vårt engasjement og høye tilbedelse.

 

 

2.Sam 6.14a

 

David danset av all kraft for Herrens ansikt.

 



David danset for Gud med hele seg, av all sin kraft. Ser du det for deg? Ser du hvordan han hopper og danser og bruker hele seg? Han danset helhjertet for Gud. Når danset du sist for Gud?

Mange av oss kan sikkert komme med unnskyldningen - " ...jammen, jeg kan ikke å danse".. 

De av oss som har barn, har mest sannsynlig frydet oss når den lille poden begynner å bevege seg, eller hoppe til musikk som vi setter på. Vi er Guds barn, han fryder seg når vi danser, og hopper av glede for han, samme hvordan det ser ut!

 

Salme 47

 

Klapp i hendene, alle folk,
løft jubelrop til Gud!

Mer enn 65 ganger står det i Bibelen om å klappe i hendene. Å klappe viser engasjement i tilbedelsen. Å klappe kan også være symbolsk for å ta brutte ting og føre de sammen. Hvis en har ting i livet som er vanskelig og brutt, kan det å fysisk klappe være en handling du gjør for å vise for Gud at du lar han føre det sammen igjen.

 

Salme 63.5

 

Slik vil jeg velsigne deg hele livet
og løfte hendene i ditt navn.

 

Flere ganger i Bibelen står det også om å løfte hendene. Å løfte hendene i lovsang eller bønn kan uttrykke ditt indre. Det kan uttrykke overgivelse. Du strekker deg ut for å berøre. Du viser at du trenger Gud. 

 

Det å ydmyke seg, legge bort stoltheten, glemme hva de andre tenker om deg, og bare løfte hendene til vår hellige Gud, kan frigjøre ting i livet ditt.

 

Måten en løfter hendene på kan også si litt om tilbedelsen din. - Med håndflaten vendt ut, at du velsinger. - Med åpne hender, at du trenger Gud, eller at du tar imot fra ham. - Med håndflaten oppover, at du gir all pris og ære til Gud.

 

I mange år har lovprisningen i Norge vært stille og vekkgjemt. Nasjonen vår trenger å se viktigheten i tilbedelse og lovprisning!

Og lovsangen finnes i ulike stiler. Her må en passe seg for å henge seg opp i stilen. Det er GUD vi tilber og gir ære, uansett stil. Vi kan ikke la vær å prise Gud fordi stilen ikke passer meg. Hvilken stil har lovsangen i Himmelen? Kan vi la være å lovsynge i himmelen fordi der var det country og det passer ikke meg?

 

 

Dom. 1 1-6

 

Da Josva var død, spurte israelittene Herren: «Hvem av oss skal først dra opp og kjempe mot kanaaneerne?» Herren sa: «Juda skal dra opp. Se, jeg gir landet i hans hender.» Da sa Juda til sin bror Simon: «Kom med meg opp til min del av landet og la oss kjempe mot kanaaneerne! Så skal jeg gå med deg til din del av landet.» Og Simon gikk med ham.Juda dro opp, og Herren ga kanaaneerne og perisittene i deres hender. De slo dem ved Besek, ti tusen mann. De møtte Adoni-Besek ved Besek og kjempet mot ham, og de slo kanaaneerne og perisittene. Adoni-Besek flyktet, men de forfulgte ham, grep ham og hogg av ham tommelfingrene og stortærne.

 

Herren sender Juda først i krigen, og Juda betyr lovpsrisning. Simon, som ble med Juda, betyr som du kan høre. Gud sender lovprisningen som du kan høre, først i krigen. Vi må åpne munnen å gjøre lovsangen hørbar. De hogde bort fiendens tomler og tær. På den måten kunne ikke fienden holde sverdene, og de mistet balansen. Det er kraft i lovprisningen, og det gjør at fienden mister sin makt!!

 

Apg. 16. 16-32 - Paulus og Silas i fengselet.

De priste Gud uansett omstendighet og smerte. Gud troner på lovsangen og bryter lenkene. Det gjorde han der i fengselet, og det kan han gjøre i dag. Resultatet blir frihet!

 

 

Til slutt Salme 96

Syng for Herren, syng en ny sang.
Syng for Herren, all jorden!



 

 

 

La oss synge nye sanger for Herren! Lovsyng Ham og pris hans navn med jubel, dans og glede. La oss vise vår begeistring for Gud og tilbe ham med all vår kraft!!

 

 

*M*