Har du noen gang kastet deg ut i en elv, og latt strømmen føre deg?
For noen helger siden prøvde jeg akkurat det. I et organisert opplegg var en av aktivitetene å legge seg uti elva, og la strømmen føre oss. Vi var selvfølgelig utstyrt med våtdrakter og hjelmer, og hadde fått klare instrukser på hvordan dette skulle gjøres. Og da jeg lå i den kalde elven av friskt smeltevann, på rygg, med beina først, ble jeg minnet på noen ord som jeg hørte tidligere i sommer:
Å Flyte i Guds elv...
Jeg fikk en helt konkret opplevelse av det å bli ført av strømmen, av at elven fikk ta meg dit den ville. Og ja, det ble litt humpete, og til en viss grad litt skummelt. jeg visste ikke hva som var rundt neste sving, og jeg hadde liten kontroll selv. Men samtidig var det en fin og spennende opplevelse, å få ligge der å bare kjenne at jeg ble ført videre.
Sånn er det Gud vil ha oss, tenkte jeg. Liggende i Hans elv, der han får ha styringen og føre oss dit han vil. Det kan bli "humpete", og kanskje litt skummelt. Og ikke alltid vet vi hva som venter oss rundt neste sving... Tør vi det? Noen ganger går vi kanskje bare litt ut i Guds elv, opp til anklene, opp til knærne, og så går vi tilbake. Vi har full kontroll selv, og vil ikke miste den. Men tenk hvor deilig å få flyte i Guds elv, la han føre meg akkurat dit han vil..Ligge i det friske vannet, som jeg til og med kan drikke av...
Det krever at jeg tør å prøve noe nytt, tør å kaste meg uti det, tør å stole på at Gud har full kontroll når jeg ikke har det. Det krever kanskje at jeg må utstyre meg - det kan være med Guds ord, med hans kjærlighet, med hans øyne, med Hans fulle rustning.. Det krever at jeg må lytte til instruksene, lytte til Gud, være lydig.. Men vet du, jeg tror absolutt det er verdt det.
Vil du bli med meg uti elven?? Tør jeg? Tør du?
*M*
For noen helger siden prøvde jeg akkurat det. I et organisert opplegg var en av aktivitetene å legge seg uti elva, og la strømmen føre oss. Vi var selvfølgelig utstyrt med våtdrakter og hjelmer, og hadde fått klare instrukser på hvordan dette skulle gjøres. Og da jeg lå i den kalde elven av friskt smeltevann, på rygg, med beina først, ble jeg minnet på noen ord som jeg hørte tidligere i sommer:
Å Flyte i Guds elv...
Jeg fikk en helt konkret opplevelse av det å bli ført av strømmen, av at elven fikk ta meg dit den ville. Og ja, det ble litt humpete, og til en viss grad litt skummelt. jeg visste ikke hva som var rundt neste sving, og jeg hadde liten kontroll selv. Men samtidig var det en fin og spennende opplevelse, å få ligge der å bare kjenne at jeg ble ført videre.
Sånn er det Gud vil ha oss, tenkte jeg. Liggende i Hans elv, der han får ha styringen og føre oss dit han vil. Det kan bli "humpete", og kanskje litt skummelt. Og ikke alltid vet vi hva som venter oss rundt neste sving... Tør vi det? Noen ganger går vi kanskje bare litt ut i Guds elv, opp til anklene, opp til knærne, og så går vi tilbake. Vi har full kontroll selv, og vil ikke miste den. Men tenk hvor deilig å få flyte i Guds elv, la han føre meg akkurat dit han vil..Ligge i det friske vannet, som jeg til og med kan drikke av...
Det krever at jeg tør å prøve noe nytt, tør å kaste meg uti det, tør å stole på at Gud har full kontroll når jeg ikke har det. Det krever kanskje at jeg må utstyre meg - det kan være med Guds ord, med hans kjærlighet, med hans øyne, med Hans fulle rustning.. Det krever at jeg må lytte til instruksene, lytte til Gud, være lydig.. Men vet du, jeg tror absolutt det er verdt det.
Vil du bli med meg uti elven?? Tør jeg? Tør du?
*M*
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Så koselig av deg å legge igjen en kommentar! Det varmer hjertet.