Noen andakter er bare veldig gode. Mange er bra, men noen er Veldig bra. De får deg til å tenke, kanskje blir du utfordret? Jeg liker andakter som utfordrer, og får meg til å tenke at jeg kanskje må forandre på noe enten ved meg selv, eller i måten jeg lever livet mitt på. Slik at jeg ser hvordan jeg kan leve enda mer slik som Gud ønsker det i hverdagen. Denne andakten er hentet fra Vårt land 15.03.12:
Ikke for de perfekte
Ikke for de perfekte
Det hender jeg treffer mennesker som ikke føler seg gode eller verdige nok til å våge seg inn i en kirke. De synes ikke livet de lever eller valgene de har tatt lever opp til den standard som bør forventes av en kirkegjenger.
1 Tim 1, 12-17:
Den største av syndere
Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde. Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.
Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde. Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.
Antakelig er det kirkens egen skyld at mange oppfatter kirkerommet som et sted forbeholdt dem som har fått det til i livet, og som i dag lever tilsynelatende plettfrie og gode liv.
For det var ikke slik Gud hadde tenkt det. Det var synderne, de som ikke får det til, Gud hadde øye for når han sendte Jesus og sørget for at hele verden ble omfattet av Hans ufattelige nåde. Det er synderne han elsker. Det er de som er mislykket, som har trått feil, som har gjort feil som har fått vonde konsekvenser, han sendte sin sønn for å redde.
Gud lar sitt blikk hvile på oss syndere. Hans kjærlighet starter ikke når vi har oppført oss bra noen år, og vet hvordan vi skal oppføre oss i en kirke. Hans kjærlighet rekker ned til de mørkeste skitne hull, i de mest motbydelige avkroker og der synden har satt mennesker i sine skrustikker. Dit rekker Guds kjærlighet.
Gud elsker mennesker. Og i dagens bibelvers leser vi at Guds nåde har vært overstrømmende rik overfor oss. Gud sparer ikke på noe når han vil redde det som var fortapt.
Den samme holdningen må prege oss som kirke. Når mennesker som er fremmede for kristne miljøer, kommer i vår vei. Når folk med dårlig rykte, svin på skogen og umoralsk livsførsel krysser vår gate, skal vi møte dem med samme kjærlighet som Gud møter syndere.
Kirken er for dem som ikke får det til selv. Jesus kom for å redde de fortapte. I liknelsen om hyrden og saueflokken, forlater hyrden de 99 som får det til, for å redde den ene som har gått seg bort. Det er med denne omsorgen og kjærligheten Gud ber oss om å møte menneskene rundt oss.
Anne Gustavsen
For det var ikke slik Gud hadde tenkt det. Det var synderne, de som ikke får det til, Gud hadde øye for når han sendte Jesus og sørget for at hele verden ble omfattet av Hans ufattelige nåde. Det er synderne han elsker. Det er de som er mislykket, som har trått feil, som har gjort feil som har fått vonde konsekvenser, han sendte sin sønn for å redde.
Gud lar sitt blikk hvile på oss syndere. Hans kjærlighet starter ikke når vi har oppført oss bra noen år, og vet hvordan vi skal oppføre oss i en kirke. Hans kjærlighet rekker ned til de mørkeste skitne hull, i de mest motbydelige avkroker og der synden har satt mennesker i sine skrustikker. Dit rekker Guds kjærlighet.
Gud elsker mennesker. Og i dagens bibelvers leser vi at Guds nåde har vært overstrømmende rik overfor oss. Gud sparer ikke på noe når han vil redde det som var fortapt.
Den samme holdningen må prege oss som kirke. Når mennesker som er fremmede for kristne miljøer, kommer i vår vei. Når folk med dårlig rykte, svin på skogen og umoralsk livsførsel krysser vår gate, skal vi møte dem med samme kjærlighet som Gud møter syndere.
Kirken er for dem som ikke får det til selv. Jesus kom for å redde de fortapte. I liknelsen om hyrden og saueflokken, forlater hyrden de 99 som får det til, for å redde den ene som har gått seg bort. Det er med denne omsorgen og kjærligheten Gud ber oss om å møte menneskene rundt oss.
Anne Gustavsen
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Så koselig av deg å legge igjen en kommentar! Det varmer hjertet.