Ved Guds nåde er jeg det jeg er

Sønnen er full av nåde og sannhet, og Den Hellige Ånd beskrives som nådens og bønnens Ånd. Da Paulus og Peter skrev sine brev, begynte de med ordene: «Nåde og fred.» Først nåde, så fred. Først får man nåde med Gud, og deretter fred fra Gud. Nåden er nok for alle mennesker, selv for de som føler seg som de største syndere, for der synden er stor, er nåden enda større.

Skriften sier at Guds nåde er ny hver morgen. Den samme gamle nåden som vi har mottatt dag etter dag, kommer til oss ved hvert nytt morgengry. Ikke alle dager er like. Noen er mer tyngende enn andre, noen stiller større krav til oss enn andre. Men nåden vi får, er nok for hver dag. Det er med nåden som med mannaen Israel sanket i ørkenen, bare at den er mye, mye bedre og rikere. Enhver som sanket manna, hadde tilstrekkelig for den dagen. Slik er det med enhver som søker Gud. Vi får den nåde vi trenger.

«Av Guds nåde er jeg det jeg er», skriver Paulus som et personlig vitnesbyrd. Dermed understreket han sin egen uverdighet og Guds nåde mot ham. Det er ikke alle som har forstått det. De tror at de er noe eller har noe fordi de har fortjent det. Men det du er, er du av Guds nåde, og det du har, har du fordi Gud har vært god mot deg.
Ingen dag skal være uten nåde, ingen natt skal være uten Guds barmhjertighet og miskunnhet. Du kan regne med ham til alle tider, og du kan regne med at han gir deg det du trenger. Du har nok når du har ham. Du kan faktisk si med David: «Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.»
1 Kor 15,6-11

Oddvar Nilsen, forfatter og predikant